Du er trøtt. Kanskje har du til og med gledet deg til å legge deg hele dagen. Kroppen føles tung, du gjesper, og du tenker at i kveld kommer du i hvert fall til å sovne raskt.
Så legger du hodet på puten.
Og plutselig skjer det motsatte.
Du blir mer våken. Tankene begynner å gå. Du legger merke til lyder, kroppen eller pusten. Kanskje begynner du å tenke på hvor mange timer du har igjen før alarmen ringer. Jo mer du prøver å sovne, desto vanskeligere føles det.
For noen kan dette bli en frustrerende sirkel: Du sover dårlig, føler deg konstant trøtt og sliten, og når kvelden endelig kommer, klarer kroppen likevel ikke helt å finne ro.
Det kan virke ulogisk. Hvis kroppen trenger søvn, hvorfor sovner den ikke bare?
En del av forklaringen kan handle om forskjellen mellom å være sliten og å være rolig. Du kan være veldig sliten samtidig som hjernen og nervesystemet fortsatt er på vakt.
Konstant trøtt og sliten – men kroppen finner ikke ro
Når vi tenker på søvn, er det lett å tenke at tilstrekkelig trøtthet automatisk burde føre til søvn. Men søvn handler ikke bare om hvor sliten du er.
Kroppen trenger også å klare å skifte gir.
Gjennom dagen skal nervesystemet hjelpe deg med å tilpasse deg det som skjer rundt deg. Du skal kunne konsentrere deg, løse problemer, reagere på utfordringer og være aktiv når det trengs. Etterpå skal kroppen helst kunne bevege seg tilbake mot hvile og restitusjon.
Problemet oppstår når det blir vanskelig å skru ned aktivitetsnivået igjen.
Du kan derfor sitte i sofaen og kjenne deg utslitt samtidig som kroppen fortsatt oppfører seg som om den bør være klar for noe.
Det kan blant annet merkes som indre uro, spenninger i kroppen, rastløshet, tankekjør eller en merkelig følelse av å være både trøtt og «på» samtidig.
Hva er et overaktivert nervesystem?
Begrepet overaktivert nervesystem brukes ofte for å beskrive en tilstand der kroppen har vanskelig for å komme helt ned i gir.
Det betyr ikke nødvendigvis at noe er galt med nervesystemet ditt. Nervesystemets oppgave er blant annet å hjelpe kroppen med å reagere på det som skjer rundt deg.
Hvis hverdagen over tid inneholder mye stress, bekymringer, høyt tempo eller mange krav, kan det oppleves som om kroppen blir vant til å være i beredskap.
Tenk på det litt som en bilmotor. Du kan ha parkert bilen, men hvis motoren fortsatt går på høyt turtall, blir det vanskelig å oppleve den samme stillheten som når motoren har roet seg helt ned.
Slik kan det også føles i kroppen.
Du ligger stille i sengen. Rommet er mørkt. Det er ingenting du trenger å gjøre akkurat nå. Likevel har ikke kroppen nødvendigvis fått den samme beskjeden.
Tegn på at kroppen fortsatt er «på»
Et høyt aktiveringsnivå kan oppleves forskjellig fra person til person. Noen kjenner først og fremst tankekjør, mens andre merker det fysisk.
Du kan for eksempel oppleve:
- at tankene blir sterkere når du legger deg
- indre rastløshet selv om du er fysisk sliten
- spenninger i kroppen
- at du legger ekstra godt merke til lyder
- at du stadig sjekker klokken
- vanskeligheter med å finne en behagelig stilling
- at du kjenner etter om du begynner å bli søvnig
- at du blir frustrert fordi du ikke sovner
- at du føler deg trøtt på dagtid, men mer våken om kvelden
Dette betyr ikke automatisk at et overaktivert nervesystem er årsaken. Søvn og tretthet påvirkes av svært mange faktorer.
Hvorfor er jeg sliten hele tiden?
Hvis du ofte tenker «Hvorfor er jeg sliten hele tiden?», finnes det ikke ett enkelt svar som gjelder for alle.
For lite eller dårlig søvn er naturligvis én mulig forklaring, men tretthet kan ha mange årsaker. Stress, livssituasjon, aktivitetsnivå, søvnrutiner og andre belastninger kan spille inn. Tretthet kan også ha medisinske årsaker.
Derfor er det viktig å ikke automatisk anta at vedvarende tretthet bare skyldes stress eller nervesystemet.
Hvis du er sliten hele tiden, hvis trettheten har oppstått uten en tydelig forklaring, har blitt betydelig verre eller påvirker hverdagen din mye, er det fornuftig å snakke med lege. Det gjelder også dersom du har andre symptomer du er bekymret for.
Det ene utelukker heller ikke nødvendigvis det andre. Du kan undersøke mulige medisinske årsaker samtidig som du ser nærmere på stress, søvnvaner og hva som gjør det vanskelig for kroppen å finne ro.
Hvorfor blir jeg mer våken når jeg legger meg?
Dette er noe mange synes er spesielt frustrerende.
Gjennom dagen har du kanskje vært opptatt. Du har jobbet, snakket med mennesker, svart på meldinger, laget middag, ordnet praktiske ting og hatt forskjellige inntrykk rundt deg.
Så blir alt stille. Plutselig får tankene mye mer plass.
Du begynner kanskje å tenke gjennom samtalen du hadde tidligere på dagen. Hva skal skje i morgen? Husket du å sende den e-posten? Hvorfor sa du egentlig det du sa på møtet?
Og så kommer kanskje tanken:
Jeg må sovne nå.
Dermed blir søvn enda en oppgave du skal lykkes med.
Når søvn blir noe du prøver å få til
Det paradoksale med søvn er at vi ikke kan kommandere oss selv til å sovne.
Prøv å si til deg selv:
Jeg MÅ sovne innen fem minutter.
For de fleste skaper ikke det spesielt mye ro.
Når du begynner å overvåke søvnen, kan oppmerksomheten i stedet øke. Du kjenner etter om kroppen er avslappet. Du sjekker hvor lang tid som har gått. Du regner ut hvor mange timers søvn du får dersom du sovner akkurat nå.
Klokken blir 23.40.
Hvis jeg sovner nå, får jeg fortsatt nok.
Klokken blir 00.20.
Nå kommer jeg til å være helt ødelagt i morgen.
Klokken blir 01.05.
Nå MÅ jeg sovne.
Sengen, som egentlig skal være et sted for hvile, kan gradvis bli forbundet med innsats, frustrasjon og forventning.
Frykten for å ikke få sove kan holde deg våken
Etter flere dårlige netter kan noen også begynne å bekymre seg for søvnen allerede før de legger seg.
Kommer jeg til å få sove i natt?
Det kan bli en form for forventningsuro.
Du ønsker så sterkt å sove godt at du begynner å følge ekstra nøye med på alt som kan ødelegge søvnen. En lyd utenfor. Partneren som beveger seg. En tanke som dukker opp. En følelse i kroppen.
Hjernen begynner nesten å overvåke omgivelsene for å forsikre seg om at alt ligger til rette for søvn.
Men søvn krever nettopp det motsatte: at du etter hvert kan slutte å overvåke.
Sliten hele tiden – hva kan du gjøre selv?
Hvis du kjenner deg igjen, kan det være nyttig å se på hele døgnet og ikke bare de siste minuttene før du skal sovne.
Et nervesystem som har vært under høyt press fra morgen til kveld, går ikke nødvendigvis fra 100 til 0 i det øyeblikket du legger deg.
Små perioder med lavere tempo gjennom dagen kan derfor være verdifulle. Det kan være en rolig gåtur, noen minutter uten telefon, mindre skjermbruk sent på kvelden eller rett og slett å gi kroppen flere øyeblikk hvor ingenting må presteres.
Regelmessige søvnrutiner kan også være nyttige. Forsøk å gjøre kvelden mer forutsigbar og unngå å gjøre søvn til en prestasjon.
Og kanskje viktigst: prøv å ikke gjøre én dårlig natt til en katastrofe.
Kroppen tåler at enkelte netter ikke blir perfekte.
Kan hypnose brukes når det er vanskelig å finne ro?
Hypnose er en metode der man arbeider med blant annet fokus, oppmerksomhet, forestillinger, automatiske reaksjoner og avspenning.
I en hypnosetime kan fokuset for eksempel være å øve på å rette oppmerksomheten bort fra konstant overvåking og mot en opplevelse av ro og trygghet. Man kan også arbeide med hvordan bestemte situasjoner har blitt koblet til forventning, anspenthet eller indre uro.
Hypnose innebærer ikke at du mister kontrollen eller blir «borte». Du er til stede og kan høre hva som blir sagt. Mange beskriver hypnose mer som en konsentrert og avslappet tilstand der oppmerksomheten blir rettet innover.
Hypnose skal samtidig ikke presenteres som en erstatning for medisinsk utredning eller behandling. Ved langvarige eller betydelige søvnproblemer og uforklarlig tretthet bør du kontakte helsepersonell for vurdering.
Målet er ikke å tvinge kroppen til å sove
Det kan høres litt bakvendt ut, men noen ganger kan det være nyttigere å slutte å gjøre selve søvnen til hovedoppgaven.
I stedet kan fokuset være:
Jeg trenger ikke få meg selv til å sovne. Jeg kan gi kroppen muligheten til å hvile.
Forskjellen er liten i ord, men ganske stor i opplevelse.
Du fjerner noe av prestasjonen.
Søvn er tross alt noe kroppen allerede kan. Du trenger ikke tenke deg gjennom hvert trinn på veien inn i søvnen. På samme måte som du ikke trenger å fortelle hjertet hvordan det skal slå eller fordøyelsen hvordan den skal arbeide, trenger du heller ikke bevisst styre prosessen med å sovne.
Oppgaven din kan i stedet være å legge til rette for at kroppen får gjøre jobben sin.
Konstant trøtt og sliten? Se på både søvn og belastning
Hvis du er konstant trøtt og sliten, kan det være fristende å fokusere utelukkende på hvor mange timer du sover.
Men det kan også være nyttig å spørre:
Hvordan har kroppen min det gjennom resten av dagen?
Er jeg nesten alltid på?
Har jeg pauser hvor jeg faktisk kobler av?
Går hodet konstant fra én oppgave til den neste?
Bekymrer jeg meg mye for hvordan jeg skal sove?
Har sengen blitt et sted hvor jeg prøver å prestere søvn?
Noen ganger kan disse spørsmålene fortelle minst like mye som antallet timer du har ligget i sengen.
Hypnose i Bergen og online
Hos Bedre Med Hypnose tilbys hypnose i Bergen og online for deg som ønsker å arbeide med blant annet stress, indre uro, automatiske tankemønstre og det å finne mer ro.
Før vi bruker hypnose, starter vi med en introduksjonssamtale der vi snakker om hva du opplever, hva du ønsker å arbeide med og hvordan hypnose kan brukes som en del av prosessen. Tilnærmingen tilpasses den enkelte, og det gis ingen garanti for bestemte resultater.
Hvis du føler deg sliten hele tiden eller har vedvarende søvnproblemer, er det samtidig viktig å få vurdert mulige medisinske årsaker hos lege.
For noen handler veien mot mer ro ikke om å prøve enda hardere å sovne. Den kan begynne med å hjelpe kroppen med å oppleve at natten ikke er enda en oppgave som skal løses – men et tidspunkt hvor det er lov å slippe taket, hvile og la søvnen komme når den kommer.
Ta kontakt i dag for å sjekke om hypnose kan hjelpe deg.
