Har du noen gang opplevd at kroppen reagerer før du rekker å tenke? Kanskje hjertet begynner å slå raskere når du skal snakke foran andre mennesker. Kanskje magen knyter seg før et møte, eller kanskje du kjenner uro, anspenthet eller stress uten helt å forstå hvorfor. Mange opplever slike reaksjoner og blir frustrerte. De vet jo at situasjonen ikke er farlig, og de forstår logisk at det ikke er noe å være redd for. Likevel reagerer kroppen som om noe er på spill.
Dette er ofte grunnen til at mange sier at kroppen husker mer enn vi tror.
Kroppen lærer av erfaringer
Gjennom livet samler vi erfaringer, både gode og vanskelige. Hver eneste opplevelse gir hjernen og nervesystemet informasjon om verden rundt oss. Noen erfaringer forteller kroppen at verden er trygg og forutsigbar. Andre erfaringer lærer kroppen at den må være litt mer oppmerksom, forsiktig eller forberedt.
Dette skjer stort sett uten at vi tenker over det. Hvis du for eksempel har opplevd mye kritikk gjennom livet, kan kroppen begynne å reagere sterkere i situasjoner hvor du føler deg vurdert av andre. Hvis du har levd med mye stress over lang tid, kan nervesystemet gradvis bli vant til å være i beredskap. Det betyr ikke at noe er galt med deg. Det betyr bare at kroppen gjør det den er designet for å gjøre – den lærer av erfaring.
Hvorfor kroppen reagerer før tankene
En av de fascinerende tingene med nervesystemet er at det ofte reagerer raskere enn den bevisste delen av hjernen. Før du rekker å analysere en situasjon, har kroppen allerede begynt å vurdere om den oppleves trygg eller utrygg.
Dette kan forklare hvorfor noen kjenner hjertebank før en presentasjon selv om de har holdt mange presentasjoner tidligere. Det kan også forklare hvorfor enkelte opplever uro i sosiale situasjoner selv om de egentlig liker å være sammen med mennesker. Kroppen prøver ikke å gjøre livet vanskelig. Den reagerer ofte basert på tidligere erfaringer og det den har lært gjennom livet.
For mange kan det være en lettelse å forstå dette. Når kroppen reagerer sterkt, betyr det ikke nødvendigvis at noe er galt eller at reaksjonen er irrasjonell. Ofte betyr det bare at nervesystemet forsøker å beskytte deg på den måten det har lært.
Hvorfor det ikke alltid hjelper å «ta seg sammen»
Mange som opplever angst, uro eller stress blir frustrerte fordi de føler at de burde klare å tenke seg ut av problemet. De vet jo at de er trygge. De vet at situasjonen ikke er farlig. Likevel reagerer kroppen.
Dette kan være vanskelig å forstå dersom man ser på problemet som noe som bare handler om tanker. Men når nervesystemet har lært bestemte reaksjonsmønstre gjennom mange år, er det ikke alltid nok å bare fortelle seg selv at man burde føle annerledes.
Du kan vite at du er kompetent, samtidig som kroppen reagerer med nervøsitet. Du kan vite at du er trygg, samtidig som kroppen føles anspent. Det betyr ikke at du gjør noe feil. Det betyr bare at kroppen ofte trenger tid til å lære noe nytt.
Hva har dette med hypnose å gjøre?
Mange som oppsøker hypnose beskriver at de ønsker mindre stress, mindre uro eller bedre kontakt med seg selv. Hypnose forbindes ofte med fokusert oppmerksomhet og avspenning, og mange opplever det som en anledning til å sette hverdagen litt på pause.
Noen beskriver at de under hypnose blir mer oppmerksomme på reaksjoner, mønstre og vaner som ellers går automatisk. Andre opplever at det blir lettere å rette oppmerksomheten innover og utforske hvordan tanker, følelser og kroppslige reaksjoner henger sammen.
Opplevelsen varierer naturligvis fra person til person, og det finnes ingen garanti for hvordan noen vil oppleve hypnose. Mange oppsøker det likevel fordi de ønsker mer ro, mindre indre stress og en bedre forståelse av seg selv.
Kanskje kroppen prøver å hjelpe deg
Det kan være nyttig å huske at kroppen sjelden jobber mot deg. Selv reaksjoner som føles frustrerende, har ofte utviklet seg som en form for beskyttelse. Uro, anspenthet, behovet for kontroll eller tendensen til å unngå bestemte situasjoner er ofte kroppens forsøk på å holde deg trygg.
Utfordringen er at det som en gang var en nyttig strategi, ikke nødvendigvis er like nyttig lenger. Likevel fortsetter kroppen å bruke den fordi det er det den har lært.
Når vi begynner å forstå dette, blir det ofte lettere å møte egne reaksjoner med litt mer nysgjerrighet og litt mindre kamp. I stedet for å spørre «Hva er galt med meg?» kan det være mer hjelpsomt å spørre «Hva prøver kroppen min å fortelle meg?».
Kroppen husker mer enn mange tror. Men den er ikke låst fast i fortiden. Nervesystemet kan lære, tilpasse seg og utvikle seg gjennom hele livet. Derfor handler veien videre ofte ikke om å kjempe mot kroppen, men om å hjelpe den med å oppdage at den ikke trenger å være på vakt hele tiden.
Kroppen lagrer ikke minner på samme måte som hjernen, men nervesystemet kan lære reaksjonsmønstre basert på tidligere erfaringer. Derfor kan kroppen reagere med uro, anspenthet eller stress i situasjoner som minner om tidligere belastninger.
Den logiske delen av hjernen og nervesystemet jobber ikke alltid i samme tempo. Selv om du vet at du er trygg, kan kroppen reagere basert på tidligere erfaringer og innlærte mønstre. Dette er en vanlig opplevelse ved stress og angst.
Ja, mange opplever at et overbelastet nervesystem kan føre til tankekjør, søvnproblemer, uro, konsentrasjonsvansker eller følelsen av å alltid være på vakt. Belastning over tid kan påvirke både kropp og sinn.
Nervesystemet er formbart gjennom hele livet. Mange opplever at erfaringer med trygghet, hvile, stressregulering og økt bevissthet rundt egne reaksjoner kan bidra til at kroppen gradvis reagerer annerledes over tid.
Mange oppsøker hypnose fordi de ønsker mer ro, mindre tankekjør eller bedre forståelse av egne reaksjoner. Hypnose beskrives ofte som en tilstand av fokusert oppmerksomhet og avspenning, hvor man fortsatt er bevisst og har kontroll.
Hos Bedre Med Hypnose tilbys hypnose både på kontoret og online. Dersom du er nysgjerrig på hvordan hypnose foregår eller ønsker å vite mer om tilnærmingen, er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende prat.