De fleste bekymrer seg innimellom. Det er en naturlig del av det å være menneske. Bekymringer kan hjelpe oss med å planlegge, forberede oss og ta gode valg. Problemet oppstår når bekymringene begynner å ta opp mer plass enn de trenger.
Mange som lever med mye bekymringer er ikke nødvendigvis klar over hvor stor innvirkning det har på hverdagen. Bekymringene kan bli så vanlige at de føles som en del av personligheten. Man tenker kanskje at man bare er en person som tenker mye, planlegger godt eller liker å ha kontroll.
Men når bekymringer begynner å påvirke energinivå, søvn, humør og livskvalitet, kan det være verdt å stoppe opp og se nærmere på dem.
Her er 10 tegn på at bekymringer kanskje styrer mer av livet ditt enn du tror.
1. Du tenker ofte på ting som kanskje kan gå galt
Det er naturlig å tenke gjennom ulike muligheter før viktige hendelser. Men hvis du ofte bruker mye tid på å forestille deg alt som kan gå galt, kan bekymringene begynne å ta mer plass enn nødvendig.
Mange opplever at hjernen automatisk søker etter potensielle problemer. Før en ferie bekymrer man seg for reisen. Før et møte bekymrer man seg for hva man skal si. Før en telefonsamtale tenker man gjennom alle mulige utfall.
Selv om hensikten ofte er å være forberedt, kan resultatet bli at man bruker mye energi på ting som kanskje aldri skjer.
2. Du har vanskelig for å slå av tankene
Et av de vanligste tegnene på at bekymringer tar mye plass, er at tankene fortsetter selv når du prøver å slappe av.
Kanskje setter du deg ned om kvelden og oppdager at hodet fortsatt jobber. Kanskje ligger du i sengen og går gjennom morgendagen, analyserer dagen som har vært eller prøver å løse problemer som ikke kan løses der og da.
For mange føles det som om hjernen aldri tar helt fri.
3. Du søker mye trygghet og bekreftelse
Mange som bekymrer seg mye, opplever et sterkt behov for bekreftelse.
Kanskje spør du andre om de tror ting kommer til å gå bra. Kanskje sjekker du e-poster flere ganger før du sender dem. Kanskje går du gjennom avtaler eller planer gjentatte ganger for å forsikre deg om at du ikke har glemt noe.
I øyeblikket kan dette gi en følelse av lettelse. Problemet er at tryggheten ofte varer kort før neste bekymring dukker opp.
4. Du sliter med å være til stede
Når mye av oppmerksomheten er rettet mot fremtiden, kan det bli vanskelig å være fullt til stede i øyeblikket.
Mange opplever at de fysisk er til stede i en situasjon, men mentalt er et helt annet sted. De tenker på morgendagen, neste uke eller et problem som må løses.
Dette kan gjøre det vanskeligere å nyte gode øyeblikk eller kjenne på ro når ting faktisk går bra.
5. Du kjenner bekymringene i kroppen
Bekymringer påvirker ikke bare tankene. De påvirker også kroppen.
Mange beskriver uro i magen, en klump i brystet, spente skuldre, stram kjeve eller følelsen av å alltid være litt på vakt. Noen opplever hjertebank eller rastløshet uten at det nødvendigvis skjer noe spesielt rundt dem.
Når bekymringer varer lenge, kan kroppen begynne å leve som om problemene allerede er virkelige.
6. Du bruker mye tid på å analysere fortiden
Bekymringer handler ikke alltid om fremtiden.
Mange bruker også mye tid på å analysere ting som allerede har skjedd. Kanskje tenker du gjennom samtaler flere ganger etterpå. Kanskje lurer du på om du sa noe feil, burde gjort noe annerledes eller kunne håndtert situasjonen bedre.
Selv om dette ofte starter som et forsøk på å lære, kan det utvikle seg til grubling som sjelden fører til nye svar.
7. Du utsetter ting fordi du tenker for mye
Bekymringer kan paradoksalt nok føre til at man blir mindre handlekraftig.
Når hjernen prøver å tenke gjennom alle mulige utfall, kan det bli vanskelig å ta beslutninger. Mange blir sittende fast i vurderinger og analyser i stedet for å handle.
Jo flere scenarioer man forsøker å kontrollere på forhånd, desto vanskeligere kan det bli å komme i gang.
8. Du føler deg ofte sliten
Bekymringer krever energi.
Selv om du ikke gjør noe fysisk krevende, kan konstant tankearbeid være utmattende. Hjernen jobber hele tiden med å vurdere risiko, løse problemer og forberede seg på ting som kanskje skjer.
Mange som bekymrer seg mye, beskriver derfor en følelse av mental utmattelse.
9. Du føler at du må ha kontroll
Mange bekymringer handler egentlig om ønsket om trygghet.
Jo mer usikker en situasjon føles, desto større kan behovet for kontroll bli. Problemet er at livet inneholder mye usikkerhet som ingen av oss kan kontrollere fullt ut.
Når vi bruker mye energi på å forsøke å kontrollere det ukontrollerbare, kan bekymringene vokse seg større.
10. Du tror bekymringene beskytter deg
Dette er kanskje det viktigste punktet av alle.
Mange holder fast i bekymringene fordi de oppleves nyttige. Det kan føles som om bekymringene gjør deg mer ansvarlig, mer forberedt eller mindre sårbar.
Men det er stor forskjell på å planlegge og å bekymre seg.
Planlegging fører ofte til handling og løsninger. Bekymringer fører ofte til flere bekymringer.
Hvorfor bekymrer vi oss så mye?
Bekymringer er ikke et tegn på svakhet. De er ofte et tegn på at hjernen prøver å beskytte oss.
Hjernen er utviklet for å oppdage potensielle trusler og problemer. Den ønsker å holde oss trygge. Problemet oppstår når dette systemet blir litt for aktivt.
Da kan hjernen begynne å lete etter problemer selv når det ikke finnes noen umiddelbar fare.
For mange handler dette også om nervesystemet. Hvis kroppen har vært stresset over tid, kan hjernen bli ekstra oppmerksom på ting som kan gå galt.
Hvorfor noen oppsøker hypnose
Mange som opplever mye bekymringer beskriver også tankekjør, uro og vanskeligheter med å slappe av.
Hypnose forbindes ofte med fokusert oppmerksomhet og avspenning. Mange opplever det som en mulighet til å trekke seg litt tilbake fra hverdagens mentale støy og rette oppmerksomheten innover.
For noen kan hypnose bidra til økt bevissthet rundt egne tanke- og reaksjonsmønstre. Andre beskriver at de opplever mer ro eller en pause fra den konstante strømmen av bekymringer.
Opplevelsen varierer fra person til person, og det finnes ingen garanti for hvordan noen vil oppleve hypnose. Mange oppsøker det likevel som en støtte for stressregulering, indre uro og økt selvforståelse.
Vanlige spørsmål
Alle bekymrer seg innimellom. Bekymringer kan bli et problem når de tar mye tid, påvirker humøret, energien eller gjør det vanskelig å være til stede i hverdagen.
Mange opplever at bekymringer kan føre til uro i magen, spente muskler, søvnproblemer, rastløshet eller en klumpfølelse i brystet.
Hjernen er laget for å oppdage potensielle problemer. Hos noen kan dette systemet bli ekstra aktivt, slik at den fortsetter å lete etter risiko selv når livet fungerer godt.
Ja, mange opplever at vedvarende tankekjør og bekymringer kan være mentalt utmattende og påvirke energinivået.
Mange oppsøker hypnose fordi de ønsker mer ro, mindre indre stress og bedre forståelse av egne tanke- og reaksjonsmønstre.
Dersom du er nysgjerrig på hvordan hypnose foregår eller ønsker å vite mer om tilnærmingen, er du velkommen til å ta kontakt for en uforpliktende prat.