Angst er mye vanligere enn mange tror

Denne komplette guiden til angst gir deg en grundig innføring i hva angst er, hvorfor den oppstår, hvordan den kan kjennes i både kropp og sinn, og hvilke tilnærminger mange opplever som nyttige. Hvis du leser denne siden, er det stor sannsynlighet for at du enten kjenner på angst selv, eller at noen du er glad i gjør det.

Kanskje kjenner du hjertet slå litt raskere enn du skulle ønske. Kanskje er det vanskelig å roe tankene når du legger deg om kvelden. Kanskje kjenner du en uro i kroppen som ikke helt vil slippe taket, selv når alt rundt deg egentlig virker trygt.

For noen kommer angsten plutselig. For andre bygger den seg gradvis opp over måneder eller år. Noen opplever panikkanfall. Andre kjenner mest på en konstant indre uro eller en følelse av å alltid være på vakt.

Felles for mange er at angsten kan føles både forvirrende og skremmende. Mange begynner å lure på om det er noe alvorlig galt med kroppen. Andre blir redde for selve angsten og begynner å unngå situasjoner som kan utløse den.

Samtidig er angst en av de vanligste psykiske helseutfordringene vi har. Den kan ramme mennesker i alle aldre, uavhengig av jobb, livssituasjon eller personlighet. Mange som virker rolige og velfungerende på utsiden, lever med et nervesystem som jobber på høygir store deler av dagen.

Mange beskriver det som om kroppen aldri helt finner hvile. Selv når de setter seg ned i sofaen, fortsetter kroppen å være klar for neste oppgave. Tankene leter etter det neste problemet som må løses, og det kan bli vanskelig å kjenne forskjell på ekte fare og helt vanlige utfordringer i hverdagen.

På denne siden skal vi se nærmere på hvorfor dette skjer, hvordan angst påvirker både kroppen og hjernen, og hva som kan bidra til at mange gradvis opplever mer ro.

Hva er egentlig angst?

Kort fortalt er angst kroppens alarmsystem.

Det er et helt normalt og nødvendig system som gjennom hele menneskets historie har hjulpet oss med å overleve. Når hjernen oppfatter fare, setter den i gang en rekke automatiske reaksjoner som gjør kroppen klar til å beskytte seg.

Pulsen øker. Pusten blir raskere. Musklene spenner seg. Oppmerksomheten skjerpes. Kroppen frigjør stresshormoner som gjør oss klare til å handle raskt dersom situasjonen krever det.

For mange handler angst mer om hvordan nervesystemet har lært å tolke verden enn om hva som faktisk skjer her og nå.

Dette er også en av grunnene til at mange opplever både tankekjør og en kropp som aldri helt klarer å slappe av. Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan du lese mer i artikkelen «Når tanker kverner – hva mange utforsker gjennom hypnoterapi», hvor vi ser nærmere på hvorfor tankene kan fortsette å spinne selv når du egentlig vet at alt er i orden.

Noen opplever også at kroppen føles konstant aktivert uten å forstå hvorfor. I artikkelen «7 tegn på et overbelastet nervesystem mange overser» går vi gjennom flere av de signalene kroppen kan sende når den har vært under belastning over tid.

Angst er ikke fienden

En av de viktigste tingene å forstå, er at angst ikke er kroppens måte å sabotere deg på. Den prøver faktisk å beskytte deg.

Problemet er at alarmsystemet noen ganger blir litt for følsomt.

En god måte å forstå dette på er å tenke på en røykvarsler.

En røykvarsler skal gå av når det brenner. Det er akkurat det den er laget for. Men hvis den begynner å ule hver gang du steker bacon, betyr ikke det at røykvarsleren er ødelagt. Den reagerer bare sterkere enn nødvendig.

På samme måte kan et sensitivt nervesystem reagere kraftig på situasjoner som egentlig ikke innebærer fare. Alarmen er ekte. Kroppsreaksjonene er ekte. Men det betyr ikke nødvendigvis at du er i fare.

Det er også derfor mange opplever at de fysiske symptomene kan bli enda sterkere når de begynner å bekymre seg for selve angsten.

Hvorfor er det så mange som opplever angst i dag?

Det finnes ikke ett enkelt svar.

Angst kan påvirkes av genetikk, livserfaringer, personlighet, søvn, belastninger, stress og tidligere opplevelser.

I neste del av guiden skal vi se nærmere på hvordan angst faktisk kjennes i kroppen, hvorfor symptomene kan være så forskjellige fra person til person, og hvorfor mange først tror at de har en fysisk sykdom før de forstår at det kan handle om angst.

Symptomer på angst – hvordan kjennes angst i kroppen og hodet?

En av grunnene til at angst kan være så skremmende, er at symptomene ofte kjennes veldig fysiske. Mange blir overrasket over hvor kraftig kroppen kan reagere, og flere oppsøker lege fordi de tror de har en alvorlig sykdom. Det er helt forståelig. Når hjertet banker hardt, brystet strammer seg eller du blir svimmel uten en åpenbar forklaring, er det naturlig å ønske å finne ut hva som skjer.

Samtidig er det viktig å huske at de samme symptomene også kan skyldes andre medisinske tilstander. Derfor bør nye, sterke eller vedvarende plager alltid vurderes av lege. Når alvorlig sykdom er utelukket, opplever mange at de gradvis begynner å forstå sammenhengen mellom kroppen, nervesystemet og angsten de kjenner på.

Hvorfor gir angst så mange fysiske symptomer?

Når hjernen oppfatter fare, skjer det en rekke automatiske prosesser på få sekunder. Kroppen gjør seg klar til å beskytte deg, enten ved å kjempe, flykte eller være ekstra oppmerksom på omgivelsene. Dette skjer uten at du bestemmer deg for det. Det er en del av kroppens innebygde beredskapssystem.

Når denne beredskapen aktiveres, prioriterer kroppen det den tror er viktigst akkurat der og da. Hjertet pumper raskere for å sende mer blod til musklene. Pusten blir raskere slik at kroppen får mer oksygen. Fordøyelsen går litt i bakgrunnen fordi kroppen tror at det viktigste er å håndtere en mulig trussel. Musklene spenner seg, sansene skjerpes og hjernen begynner å lete etter tegn på fare.

Dette er nyttige reaksjoner dersom du faktisk trenger å komme deg unna en farlig situasjon. Problemet oppstår når kroppen reagerer på samme måte i situasjoner som ikke er farlige, som et møte på jobb, en handletur eller en helt vanlig tanke om noe som kan skje i fremtiden.

Vanlige fysiske symptomer på angst

Selv om angst kan oppleves forskjellig fra person til person, finnes det noen symptomer som går igjen hos mange.

Hjertebank og høy puls

Mange beskriver at hjertet plutselig begynner å slå hardt eller raskt. Noen kjenner hvert hjerteslag tydelig og blir redde for at det er noe galt med hjertet.

Dette er en normal del av kroppens alarmrespons. Hjertet jobber raskere for å gjøre kroppen klar til handling. Når dette skjer uten at det finnes en reell fare, kan selve hjertebanken bli det som skaper mest bekymring.

Stramhet i brystet

Noen kjenner et trykk eller en følelse av at det blir vanskelig å trekke pusten helt ned. Dette kan være ubehagelig og føre til bekymring for om det handler om lungene eller hjertet.

Ofte skyldes dette at musklene rundt brystkassen spenner seg samtidig som pusten blir raskere og mer overfladisk.

Svimmelhet eller ustøhet

Mange opplever svimmelhet når de er engstelige. Det kan føles som om gulvet beveger seg litt, eller som om man ikke helt får festet blikket.

Dette kan blant annet henge sammen med endringer i pustemønsteret. Når vi puster raskere enn kroppen egentlig trenger, kan balansen mellom oksygen og karbondioksid endres, noe som igjen kan bidra til svimmelhetsfølelse.

Prikking og nummenhet

Prikking i fingre, tær eller rundt munnen kan være en del av kroppens stressrespons. Selv om det kan kjennes dramatisk, er det ofte ufarlig når det opptrer som en del av angstreaksjoner.

Muskelspenninger

Mange går med spente skuldre, stram nakke eller en kjeve som nesten aldri får slappe av. Noen våkner om morgenen med hodepine fordi de har bitt tennene sammen gjennom natten.

Når kroppen er på vakt over tid, blir det vanskelig for musklene å slippe helt taket.

Uro i magen

Fordøyelsen er ofte noe av det første som påvirkes når kroppen går i beredskap. Det kan føre til kvalme, sommerfugler i magen, løs mage, forstoppelse eller en følelse av en konstant klump i magen.

For mange blir magen en av de tydeligste indikatorene på hvordan de har det.

Tretthet

Det kan virke rart at en kropp som er i alarmberedskap også kan føles utslitt. Likevel er dette svært vanlig. Å være på vakt krever mye energi. Dersom kroppen har vært aktivert over lang tid, kan resultatet bli en følelse av å være konstant sliten, selv etter en hel natts søvn.

Hvis dette høres kjent ut, kan du lese mer i artikkelen «10 grunner til at du alltid er sliten», hvor vi går nærmere inn på hvordan langvarig aktivering av nervesystemet kan påvirke energinivået.

Vanlige psykiske symptomer på angst

Angst handler ikke bare om kroppen. Den påvirker også hvordan vi tenker, tolker situasjoner og retter oppmerksomheten.

Mange opplever at tankene begynner å kretse rundt alt som kan gå galt. Små bekymringer kan vokse seg store, og det kan bli vanskelig å legge dem fra seg.

Noen beskriver at de analyserer hver samtale i etterkant. Andre planlegger alt ned til minste detalj for å unngå feil. Mange kjenner på en konstant følelse av at de burde være forberedt på noe.

For mange blir selve bekymringen etter hvert mer belastende enn situasjonen de bekymrer seg for.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan du lese «Når tanker kverner – hva mange utforsker gjennom hypnoterapi», hvor vi ser nærmere på hvorfor hjernen kan fortsette å lete etter problemer selv når alt virker rolig.

Hvorfor oppleves symptomene så forskjellige?

To personer med angst kan ha helt ulike symptomer. Den ene kan få kraftig hjertebank og svimmelhet. Den andre kan først og fremst kjenne på uro i magen og tankekjør.

Dette betyr ikke at den ene har "mer angst" enn den andre. Kroppen reagerer forskjellig fra person til person, og tidligere erfaringer, personlighet og belastninger kan påvirke hvilke symptomer som blir mest fremtredende.

Noen har et nervesystem som først og fremst uttrykker seg gjennom kroppen. Andre merker det mest i tankene. Mange opplever en kombinasjon.

Når kroppen husker mer enn hodet

Noen mennesker opplever symptomer uten å kunne peke på en tydelig årsak. De tenker at de burde være rolige, men kroppen reagerer likevel som om den forventer fare.

Dette kan være frustrerende. Samtidig beskriver mange at symptomene gir mer mening når de begynner å se dem som uttrykk for et nervesystem som har vært under belastning over tid, heller enn som tegn på at kroppen er ødelagt.

Hvis du er nysgjerrig på denne sammenhengen, kan du lese artikkelen «Når kroppen husker det du trodde du hadde glemt», hvor vi ser nærmere på hvordan tidligere erfaringer kan påvirke hvordan kroppen reagerer i nåtiden.

Symptomene på angst kan være både fysiske og psykiske, og de kan variere mye fra person til person. Selv om de kan oppleves sterke og skremmende, er de ofte uttrykk for at kroppens alarmsystem er aktivert – ikke nødvendigvis at noe er alvorlig galt.

I neste del skal vi se nærmere på hva som faktisk skjer i nervesystemet når angst oppstår, hvorfor noen utvikler en mer vedvarende indre uro enn andre, og hvordan stress, livserfaringer og hjernens læring kan påvirke hvordan kroppen reagerer over tid. Denne delen blir viktig fordi den forklarer hvorfor angsten oppstår – ikke bare hvordan den kjennes.

Hvorfor oppstår angst?

Dette er kanskje et av de vanligste spørsmålene mennesker stiller når de begynner å oppleve angst.

"Hvorfor skjer dette med meg?"

Noen har opplevd en tydelig hendelse som ser ut til å ha utløst angsten. Andre føler at den har kommet helt uten forvarsel. Mange blir frustrerte fordi livet på papiret ser bra ut. De har jobb, familie og et trygt sted å bo, men kroppen oppfører seg likevel som om noe er galt.

Sannheten er at angst sjelden skyldes én enkelt ting. Den utvikler seg ofte gjennom et samspill mellom hvordan kroppen er bygget, hvilke erfaringer vi har gjort oss gjennom livet, hvor mye belastning vi har stått i, og hvordan nervesystemet har lært å tolke verden rundt oss.

Det betyr ikke at det er noe galt med deg. Det betyr heller ikke at du har gjort noe feil. Kroppen forsøker som regel å beskytte deg på den måten den har lært er mest hensiktsmessig.

Hjernen prøver hele tiden å holde deg trygg

Hjernen din har én oppgave som er viktigere enn nesten alle andre: å holde deg i live.

For å klare det vurderer den kontinuerlig omgivelsene. Den registrerer lyder, ansiktsuttrykk, kroppslige signaler, minner og tanker. Mesteparten av dette skjer automatisk, uten at du legger merke til det.

Hvis hjernen oppfatter noe som kan være en trussel, setter den raskt i gang kroppens alarmsystem. Dette skjer lenge før du rekker å tenke deg om.

Problemet er at hjernen ikke alltid skiller mellom en fysisk fare og en situasjon som bare føles ubehagelig.

Et viktig møte på jobb. En presentasjon. En vanskelig samtale. En konflikt hjemme. En tanke om fremtiden. En kroppslig fornemmelse som minner om et tidligere panikkanfall.

For hjernen kan alle disse situasjonene oppleves som signaler om at det er lurt å være ekstra på vakt.

Angst er ofte lært – uten at du har valgt det

Vi lærer mye gjennom livet uten å være klar over det.

Hvis kroppen gjentatte ganger har opplevd bestemte situasjoner som belastende, kan nervesystemet begynne å koble disse situasjonene til fare. Tenk på hvor raskt du lærer å trekke hånden unna en varm kokeplate. Etter én eller to erfaringer trenger du ikke lenger tenke bevisst. Kroppen reagerer automatisk. På samme måte kan nervesystemet lære at bestemte situasjoner betyr "vær forsiktig".

Etter hvert kan selve forventningen om ubehag være nok til å aktivere alarmsystemet.

Når kroppen blir ekstra flink til å oppdage fare

Forestill deg at du har fått ansvaret for sikkerheten på en stor flyplass.

De første dagene ser du bare etter de mest åpenbare farene. Men etter hvert som du får mer erfaring, blir du flinkere til å oppdage selv små ting som kan være verdt å undersøke.

Slik fungerer også nervesystemet.

Hvis det over lang tid har vært utsatt for stress eller belastninger, kan det bli svært dyktig til å oppdage alt som kan være et faresignal. Les vår artikkel om "Tegn på et overaktivert nervesystem som mange overser"

Det betyr ikke at det faktisk er mer fare rundt deg. Det betyr at alarmsystemet har blitt mer følsomt.

Mange beskriver det som om de hele tiden følger med på hvordan kroppen har det.

«Banker hjertet litt fort?»

«Ble jeg litt svimmel nå?»

«Hvorfor kjennes magen annerledes?»

Jo mer oppmerksomhet kroppen retter mot disse signalene, desto tydeligere kan de oppleves.

Hvorfor langvarig stress kan gjøre deg mer sårbar

Stress er ikke nødvendigvis negativt.

Kroppen er laget for å håndtere perioder med høy belastning. Problemet oppstår når belastningen varer så lenge at kroppen ikke får tid til å hente seg inn igjen.

Tenk på batteriet på mobilen din. Hvis du bruker den mye i løpet av dagen, men lader den hver natt, fungerer den fint. Hvis du derimot fortsetter å bruke den uten å lade, vil batteriet etter hvert bli tomt. Nervesystemet fungerer på en lignende måte.

Når kroppen stadig må være på jobb, løse problemer, håndtere bekymringer eller stå i krevende situasjoner uten tilstrekkelig restitusjon, kan alarmsystemet gradvis bli mer følsomt.

Mange beskriver at de ikke merket noe spesielt mens de sto midt i en travel periode. Det var først da tempoet roet seg litt at kroppen begynte å reagere.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan du lese artikkelen «Stress som har vart for lenge», hvor vi ser nærmere på hvordan langvarig belastning kan påvirke både kroppen og tankene.

Tidligere erfaringer kan påvirke hvordan kroppen reagerer i dag

Det betyr ikke at alle som opplever angst har vært gjennom store traumer. Men erfaringene våre former hvordan hjernen vurderer trygghet. Noen vokser opp med mye forutsigbarhet, støtte og rom for å regulere følelser. Andre har levd med mye usikkerhet, høye krav, konflikter, sykdom, mobbing eller andre belastninger.

Selv mindre, gjentatte belastninger over tid kan lære kroppen at det er lurt å være ekstra oppmerksom. Det er litt som å gå på en sti i skogen. Hver gang du går den samme veien, blir stien litt tydeligere. Etter mange gjentakelser blir det den naturlige ruten å følge. På samme måte kan nervesystemet utvikle vaner for hvordan det reagerer. Heldigvis betyr det også at nye erfaringer kan bidra til å lage nye "stier" over tid.

Hvis du ønsker å lese mer om hvordan tidligere opplevelser kan påvirke kroppen lenge etter at de har skjedd, kan du lese «Når kroppen husker det du trodde du hadde glemt».

Hvorfor bekymringer ofte holder angsten i gang

Når kroppen føles urolig, er det naturlig å prøve å forstå hvorfor.

Problemet er at hjernen ofte begynner å lete etter svar på en måte som holder alarmen aktiv.

Den analyserer. Planlegger. Går gjennom samtaler på nytt. Forbereder seg på alt som kan gå galt. Jo mer hjernen leter etter fare, desto flere mulige farer finner den. Dette er ikke et tegn på svakhet. Det er et uttrykk for at hjernen forsøker å beskytte deg.

I artikkelen «Når tanker kverner – hva mange utforsker gjennom hypnoterapi» kan du lese mer om hvorfor tankekjør ofte blir en del av angstspiralen.

Angst handler ikke om manglende viljestyrke

Mange blir frustrerte over seg selv.

De tenker:

"Jeg vet jo at dette ikke er farlig."

"Hvorfor kan jeg ikke bare ta meg sammen?"

Men den delen av hjernen som setter i gang alarmsystemet, reagerer mye raskere enn den delen som analyserer situasjonen logisk. Du kan derfor forstå med hodet at du er trygg, samtidig som kroppen fortsatt reagerer som om den er i fare. Det betyr ikke at du gjør noe feil. Det betyr at kroppen og den bevisste tankegangen ikke alltid beveger seg i samme tempo.

Angst oppstår sjelden på grunn av én enkelt årsak. Den er som regel resultatet av et samspill mellom kroppens alarmsystem, livserfaringer, belastninger og hvordan hjernen har lært å tolke ulike situasjoner.

Når du forstår hvorfor kroppen reagerer slik den gjør, kan symptomene ofte bli litt mindre skremmende. Du trenger ikke lenger se dem som tegn på at noe er galt med deg, men som uttrykk for et alarmsystem som forsøker å beskytte deg – selv om det noen ganger reagerer sterkere enn nødvendig.

Ulike typer angst

Selv om ordet angst ofte brukes som én samlet betegnelse, kan angst oppleves på mange forskjellige måter. Noen kjenner mest på bekymringer som aldri ser ut til å ta slutt. Andre opplever plutselige panikkanfall, mens noen først og fremst blir urolige i sosiale situasjoner eller når de skal prestere.

Felles for de ulike formene for angst er at kroppens alarmsystem blir aktivert selv om det ikke nødvendigvis finnes en reell fare her og nå. Hvordan dette viser seg, varierer fra person til person.

Det er heller ikke uvanlig å kjenne seg igjen i flere av beskrivelsene nedenfor. Mange opplever at ulike typer angst overlapper, og at symptomene kan endre seg gjennom livet.

Generalisert angst

Generalisert angst kjennetegnes ofte av vedvarende bekymringer om mange forskjellige områder i livet. Bekymringene handler sjelden bare om én ting. De kan skifte fra økonomi til helse, fra jobb til familie eller fra hverdagslige oppgaver til ting som kanskje aldri kommer til å skje.

Mange beskriver det som om hjernen aldri helt slår seg av. Når én bekymring er løst, dukker en ny opp. Det kan være vanskelig å nyte rolige perioder fordi en del av oppmerksomheten hele tiden leter etter det neste problemet som må løses.

Noen opplever også at de føler et stort ansvar for andre mennesker. De prøver å forutse problemer før de oppstår, planlegger alt i detalj og synes det er vanskelig å slippe kontrollen. Denne typen bekymringer kan over tid bidra til spente muskler, dårlig søvn, tretthet og en vedvarende følelse av indre uro.

Hvis dette høres kjent ut, kan du også lese artikkelen «Når tanker kverner – hva mange utforsker gjennom hypnoterapi», hvor vi går nærmere inn på hvorfor hjernen kan bli sittende fast i bekymringsmønstre.

Sosial angst

Sosial angst handler ikke om å være sjenert. Mange med sosial angst ønsker faktisk å være sammen med andre, men blir svært opptatt av hvordan de blir oppfattet. De kan bekymre seg for å si noe feil, virke nervøse eller bli vurdert negativt.

Noen gruer seg lenge før sosiale situasjoner. Andre analyserer alt de sa etterpå.

Tanker som:

"Sa jeg noe dumt?"

"La de merke til at jeg var nervøs?"

"Burde jeg ha sagt noe annet?"

kan fortsette lenge etter at situasjonen er over.

Mange begynner gradvis å unngå enkelte situasjoner fordi det føles lettere enn å stå i ubehaget. Problemet er at unngåelsen ofte gjør angsten sterkere på sikt.

Prestasjonsangst

Prestasjonsangst oppstår ofte når vi føler oss vurdert av andre.

Kroppen reagerer som om prestasjonen er avgjørende for overlevelse. Pulsen stiger. Hendene blir svette. Stemmen kan bli skjelven. Tankene begynner å løpe. Mange blir redde for selve symptomene.

De tenker:

"Hva om alle ser hvor nervøs jeg er?"

Det interessante er at mange fungerer svært godt når de først kommer i gang. Den største belastningen ligger ofte i tiden før situasjonen.

Hvis dette er noe du kjenner deg igjen i, kan du lese artikkelen «Fra prestasjonspress til mestring», hvor vi ser nærmere på hvorfor kroppen reagerer slik og hvordan mange arbeider med dette.

Panikkangst

Panikkangst kjennetegnes av plutselige og intense angstreaksjoner. Et panikkanfall kan komme raskt og oppleves svært dramatisk.

Mange beskriver blant annet:

• kraftig hjertebank
• pustevansker
• svimmelhet
• prikking
• skjelving
• kvalme
• følelse av å miste kontrollen
• frykt for å besvime
• frykt for å dø

Selv om symptomene kan være svært ubehagelige, betyr de ikke nødvendigvis at kroppen er i fare. Etter et panikkanfall blir mange redde for å få et nytt. De begynner å følge ekstra nøye med på kroppen, og små forandringer kan bli tolket som tegn på at et nytt anfall er på vei. Denne frykten kan i seg selv holde alarmsystemet aktivt.

Helseangst

Noen opplever at angsten først og fremst handler om helsen. En liten forandring i kroppen kan føre til bekymring for alvorlig sykdom.

Det kan være:

• hjertebank
• prikking
• hodepine
• svimmelhet
• muskelsmerter

Mange søker etter informasjon på nettet eller kjenner ofte etter hvordan kroppen føles. Dette skjer ikke fordi de ønsker å bekymre seg. Det skjer fordi hjernen prøver å finne trygghet. Paradoksalt nok fører den stadige letingen etter tegn på sykdom ofte til at oppmerksomheten mot kroppen blir enda sterkere.

Angst under graviditet

Graviditet innebærer store forandringer – både fysisk og følelsesmessig. For mange er det en tid preget av glede og forventning, men også av usikkerhet. Noen opplever bekymringer som handler om barnet, fødselen eller om de kommer til å mestre rollen som forelder. Andre merker at hormonelle forandringer og kroppslige symptomer gjør dem mer sårbare for angst enn tidligere. Hvis du ønsker å lese mer om dette temaet, kan du lese artikkelen «Angst under graviditet – vanligere enn mange tror», hvor vi går mer i dybden på dette.

Angst i overgangsalderen

Mange blir overrasket over at angst kan oppstå eller forsterkes i forbindelse med overgangsalderen. Forandringer i hormonnivåer kan påvirke både søvn, humør og hvordan kroppen reagerer på stress. Noen beskriver en uro de aldri har kjent før. Andre opplever at de blir mer følsomme for situasjoner de tidligere håndterte uten problemer.

Samtidig skjer ofte andre store endringer i denne livsfasen. Barn flytter hjemmefra, foreldre blir eldre, arbeidslivet stiller krav, og mange kjenner på økt belastning over tid. Hvis dette er aktuelt for deg, kan du lese vår egen artikkel om angst og uro i overgangsalderen, hvor vi ser nærmere på hvordan mange opplever denne perioden.

Når flere typer angst overlapper

Virkeligheten passer sjelden inn i klare kategorier. En person kan ha bekymringer som ligner generalisert angst, samtidig som hun får panikkanfall og gruer seg til presentasjoner på jobb. En annen kan oppleve sosial angst samtidig som kroppen er preget av langvarig stress og søvnproblemer.

Derfor handler det ofte mindre om hvilken merkelapp som passer best, og mer om å forstå hvordan akkurat ditt nervesystem reagerer. Jo bedre du forstår mønstrene dine, desto lettere kan det bli å oppdage hva som trigger angsten og hva som hjelper kroppen tilbake til en opplevelse av trygghet.

Angst trenger ikke å definere hvem du er

Mange som lever med angst, begynner etter hvert å identifisere seg med den.

"Jeg er en engstelig person."

"Jeg tåler ikke stress."

"Jeg kommer alltid til å ha det sånn."

Men angst er ikke en personlighet. Det er heller ikke et tegn på svakhet. Det er en måte kroppen og hjernen reagerer på under bestemte omstendigheter. Mange opplever at når de forstår hvorfor reaksjonene kommer, blir de også mindre redde for dem. Da kan kroppen gradvis lære at flere situasjoner faktisk er trygge.

Hva hjelper mot angst?

Når angst har vært en del av livet en stund, er det lett å begynne å lete etter én løsning som kan få den til å forsvinne. Mange søker etter spørsmål som «Hvordan blir jeg kvitt angst?» eller «Hva hjelper mot angst?»

Det finnes dessverre ingen metode som passer for alle. Angst kan oppstå av mange ulike grunner, og derfor finnes det heller ikke én behandling som fungerer likt for alle mennesker.

Det som ofte ser ut til å ha betydning, er å forstå hva som holder angsten ved like, samtidig som man gradvis hjelper kroppen til å oppleve mer trygghet. For noen handler det mest om bekymringer og tankemønstre. For andre handler det om langvarig stress, tidligere belastninger eller et nervesystem som har vært aktivert over lang tid.

Det viktigste er derfor ikke nødvendigvis å finne den "perfekte" metoden, men å finne en tilnærming som passer til din situasjon.

Det første steget er ofte å forstå kroppen

For mange blir angsten mindre skremmende når de forstår hvorfor kroppen reagerer som den gjør. Hvis hver hjertebank tolkes som et tegn på sykdom, eller hver svimmelhet oppleves som starten på et panikkanfall, kan frykten i seg selv holde alarmsystemet aktivt. Når du begynner å forstå at mange av symptomene faktisk er normale reaksjoner fra et alarmsystem som forsøker å beskytte deg, kan det bli lettere å møte dem med litt mindre frykt.

Dette betyr ikke at symptomene forsvinner over natten. Men for mange oppleves de mindre truende når de gir mer mening.

Å redusere belastningen på nervesystemet

Mange som lever med angst, har hatt et høyt stressnivå over lang tid.

Noen har balansert jobb, familie og mange forpliktelser i årevis. Andre har stått i krevende livssituasjoner uten særlig tid til restitusjon. Noen har aldri opplevd at kroppen virkelig har fått senke skuldrene. Et nervesystem som har vært aktivert over lang tid, trenger ofte mer enn én god natts søvn for å finne tilbake til balanse. Derfor kan det være nyttig å se på hvordan du kan skape flere små øyeblikk av ro i hverdagen. Det kan være korte pauser, regelmessig bevegelse, tid i naturen, gode samtaler eller aktiviteter som gjør at kroppen opplever trygghet.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan du lese «Stress som har vart for lenge» og «7 tegn på et overbelastet nervesystem mange overser», hvor vi går nærmere inn på hvordan langvarig belastning kan påvirke kroppen.

Søvn, aktivitet og hverdagsvaner

Det finnes ingen livsstil som gjør noen helt immune mot angst, men flere hverdagsvaner kan påvirke hvordan kroppen håndterer stress.

Det handler ikke om å gjøre alt perfekt. Små, realistiske endringer er ofte lettere å opprettholde over tid enn store livsstilsprosjekter.

Når bekymringene tar over

Noen opplever at det først og fremst er tankene som gjør angsten krevende.

Hjernen analyserer, planlegger og forsøker å finne løsninger på problemer som kanskje aldri oppstår. Selv om intensjonen er å skape trygghet, kan resultatet bli at kroppen holder seg i konstant beredskap. For mange blir det derfor viktig å lære nye måter å forholde seg til bekymringer på, i stedet for å forsøke å vinne over hver enkelt tanke.

Hvis dette er noe du kjenner igjen, kan du lese «Når tanker kverner – hva mange utforsker gjennom hypnoterapi», hvor vi ser nærmere på hvordan slike mønstre kan oppleves.

Psykologisk behandling

Mange har god nytte av å snakke med en psykolog eller annen kvalifisert behandler. Behandlingsformer som blant annet kognitiv atferdsterapi har god dokumentasjon ved flere angstlidelser og kan hjelpe mange med å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser, kropp og handlinger. Noen opplever at de får god hjelp gjennom samtaler alene. Andre har nytte av en kombinasjon av samtaler og andre tilnærminger.

Medisiner

For noen kan medisiner være en del av behandlingen, spesielt dersom angsten er så sterk at den påvirker hverdagen betydelig. Dette er noe som bør vurderes i samarbeid med lege. Hvilken behandling som er riktig, vil avhenge av blant annet symptomene, hvor lenge de har vart og den enkeltes livssituasjon.

Hvordan kan hypnose passe inn?

Noen som opplever angst, velger å utforske hypnose som et supplement til andre tiltak.

Under hypnose er du ikke bevisstløs og du mister ikke kontrollen. De fleste beskriver tilstanden som en form for fokusert oppmerksomhet kombinert med dyp avspenning. Du hører hva som blir sagt og kan når som helst avslutte prosessen dersom du ønsker det. I hypnoterapi arbeides det ofte med hvordan kroppen reagerer, hvilke automatiske mønstre som har utviklet seg over tid og hvordan nye erfaringer kan bidra til at nervesystemet gradvis opplever mer trygghet. Les mer om hypnose i vår artikkel " Hva er hypnose?".

Noen ønsker å arbeide med prestasjonsangst, andre med vedvarende bekymringer, tankekjør eller en følelse av å alltid være på vakt. Tilnærmingen vil variere ut fra hva den enkelte ønsker hjelp til. Det er viktig å være klar over at opplevelsen og effekten kan variere fra person til person. Hypnoterapi bør heller ikke erstatte nødvendig medisinsk eller psykologisk oppfølging når dette er aktuelt.

Hvorfor mange opplever at kroppen trenger å være med

Mange blir overrasket over hvor sterkt kroppen kan reagere, selv når de vet med hodet at de er trygge.

Det er fordi angst ikke bare handler om tanker. Den handler også om automatiske reaksjoner i nervesystemet. Derfor opplever mange at det kan være nyttig å arbeide både med forståelsen av angsten og med kroppens reaksjoner. Når kroppen gradvis får flere erfaringer med trygghet, kan alarmsystemet etter hvert bli mindre følsomt.

Dette skjer som regel gradvis. For de fleste handler det ikke om én stor endring, men om mange små erfaringer som over tid forteller kroppen at den ikke trenger å være på vakt hele tiden.

Når bør du søke hjelp?

Det kan være lurt å snakke med noen dersom angsten:

Du trenger ikke vente til angsten har blitt «alvorlig nok». Mange opplever at det er lettere å gjøre endringer når de søker hjelp tidlig.

Ofte stilte spørsmål om angst